You are currently viewing: Hjem > Nyheter > Nyheter 2015

Slik får du friske barn i barnehagen

05/03/2015

Da hygieneleverandøren Initial hygieneservice ønsket å teste ut sitt nye konsept spesielt rettet mot barnehager, tok de kontakt med Skovheim barnehage i Oslo.

Barnehagen var da midt oppi en omgangssykeepidemi de ikke ble kvitt, og Styrer Aud Norma Valen takket fortvilet ja i håp om at tiltakene kunne bidra til at Noro-viruset som hadde herjet med både barn og ansatte i ukevis, skulle gi seg.

– Omgangssyken gikk rett og slett på omgang hos oss alle. Til tross for at vi mente vi hadde god fokus på hygiene, ble vi ikke kvitt den og barn og voksne ble syke om og om igjen. Det var fortvilende, sier Valen.

Slående resultat

De startet med å måle fraværet til barna – samt type fravær - gjennom høsten 2011. Så gikk Initial hygieneservice inn med sine tiltak på nyåret i 2012, og høsten samme år, ble fraværet målt på nytt.

Resultatet var slående. Sykefraværet hos de 53 barna gikk ned med hele 38 prosent. Og det beste av alt; det var enkelt å få til.

– Ja, god hygiene er enkelt. Det hele handler om gode rutiner, holdninger og tilpasset utstyr, sier administrerende direktør i Rentokil Initial Norge, Espen Agnalt.

Tommel opp

Styrer Valen er ikke i tvil om effekten de relativt enkle grepene har hatt.

– Hva var det dere gjorde nå som dere ikke gjorde før?

– Prosjektet het «Tommel opp», og det var også et av de første tiltakene vi satte inn. Å huske å vaske tommelen! Den blir glemt av i vasken, skjønner du. Vi vasker de andre fire fingrene og glemmer tommelen. Så det vi gjorde var å lære både barn og voksne å vaske hendene på nytt. Nå med tommelen også, sier Valen.

Deretter ble dispensere med desinfiserende middel – ikke sprit – satt opp ved alle innganger og alle voksne, foreldre som ansatte, renset nå hendene i det de gikk inn i barnehagen.

For barnas del var det håndvask som gjaldt. Det første de nå gjorde om morgenen, var å vaske hendene med varmt vann og såpe og tørke godt med papir.

Tilpasset utstyr

Agnalt understreker hvor viktig det er at hygienerutinene er tilpasset små hender. For eksempel skal alt av pumper og dispensere være små og lette og håndtere. Tørkepapir og søppel må være lett tilgjengelig og midlene skal ikke være for sterkt for sart barnehud.

I Skovheim barnehage ble automatiske såpedispensere plassert hos de yngste barna. Nettopp fordi pumpen kan være for tung og de ikke får ut nok såpe.

– 85 prosent av all smitte stammer fra hendene dine! Så havner disse hendene i munnen på en eller annen måte. Enten direkte eller at du tar på maten du putter i munnen, sier Agnalt.

– Så her må voksne – både foreldre og ansatte i barnehagen – gå foran med et godt eksempel.

Tar med smitte hjemmefra

Han understreker også viktigheten av å vaske hendene ved levering. Spesielt om barnet har syke søsken hjemme. Da tar de lett med seg smitten i barnehagen selv om de selv ikke er syke.

– Det var rett og slett enkle og banale grep. Ungene tok det veldig kjapt og vi har faktisk ikke hatt en eneste epidemi av noe slag i barnehagen siden da. Og årets influensa som visstnok gjør folk sengeliggende i ukevis, har vi ikke sett noe til, sier en fornøyd styrer.

På tre år har Skovheim barnehage altså kun opplevd enkelttilfeller av sykdom.

Dråpesmitte fra do

Et svært viktig punkt i omleggingen, var toalettene. Har et barn dårlig mage, hjelper det lite og skylde ned. For i det sju liter vann skylles ned, kommer det også automatisk en dusj med ørsmå dråper opp og presser seg gjennom glippet mellom skåla og doringen. Er lokket åpent, blir det enda verre. Dråpene med smitte fordeler seg i rommet og for små barn, er det enda lettere å puste inn disse.

I tillegg holder små barn seg gjerne i doringen når de sitter der, og glemmer de da å vaske tommelen, er det gjort.

– Derfor ble det installert desinfiserende middel i sisternene, som tok livet at slike bakterier, sier Valen.

God samfunnsøkonomi

Både hun og Agnalt er enige om at friske barn er god samfunnsøkonomi.

– Foreldrene er svært fornøyde med å slippe alle sykedagene hjemme med barna, sier Valen, som konstaterer at det ikke lengre slurves med 48-timersregelen.

– Når det gjelder håndvask, er det også viktig at hendene blir helt tørre. Og helst med papir. Fuktige håndklær gjør bare vondt verre, sier Agnalt.

– Det vi ønsker å formidle mest av alt, er hvor enkelt god hygiene er og hvor stor effekt disse enkle rutinene har.

Ikke sprit

Han legger til at de ikke bruker spritprodukter til barn, men et mildt desinfiserende middel som verken svir eller tørker ut huden. Dette bidrar til at barn ikke vegrer seg for å bruke det, og gjør god hygiene enkelt når barnehagen er ute på tur i skog og mark.

Når det gjelder bleieskift – enten det er på tur eller på stellebordet – er rene flater og hansker viktige. Samt en egnet beholder til å legge bleiene i.

– De fleste barnehager er allerede veldig flinke og noen ganger er det svært små grep som skal til for å få ned sykefraværet. Som hos Skovheim.

Ikke hysteri

Han ønsker at voksne skal framstå som gode forbilder for barna og vise gode holdninger og rutinger.

– Selvfølgelig uten at det blir hysterisk, sier Agnalt.

For Aud Valen var det forbløffende å se hvor fort Noro-viruset forlot barnehagen etter å ha kloret seg fast der hele høsten. Nå er hygienerutinene noe de minner både barn, ansatte og foreldre på med jevne mellomrom.

– Spesielt er vi harde på 48-timersregelen. Faktisk har vi aldri vært så friske som nå, sier en frisk og fornøyd styrer.

Om prosjektet

"Tommel opp" er et hygienekonsept fra Initial spesielt utviklet for norske barnehager. Med klistremerker av en tommel, som settes på dørene, påminnes barn, ansatte og foresatte om viktigheten av gode hygienerutiner i hverdagen. I følge Espen Agnalt, som selv har vært med på å utvikle konseptet, er poenget å synliggjøre og påminne alle i barnehagen om "Tommel opp"-prosjektet i hverdagen.